Holtsjøen – fra sursjø til fiskeeldorado

Mellom Flatåsen og Heberget, stille omgitt av barskog og myr, ligger Holtsjøen – en oppdemmet innsjø med en historie som speiler både forfall og gjenfødsel.

På 1970- og 80-tallet var sjøen sterkt preget av industriens ubarmhjertige avtrykk. Syreregn og forurensning gjorde vannet i de inngående bekkene giftig for fisk, og pH-verdiene i sjøen var nede på smertegrensen for alt som levde.

Men historien skulle få et annet utfall.

Kampen om vannet

I nordenden av sjøen renner Flatåsbekken og Bjønnbekken inn – to bekker som i dag er selve livslinjene til Holtsjøen. Begge har gjennomgått en omfattende redning: restaurering, kalking og nøye overvåking. Flatåsbekken har sitt utspring på Flatåsen, helt inne ved Elverums grense, der gamle myrer fortsatt bærer spor etter 60-tallets sure nedbør. Bjønnbekken, som renner fra Heberget, var i sin tid så sur at både biologer og byråkrater ristet på hodet. Prøver viste pH ned mot 4 – vannet var rett og slett «giftig for fisk». Begge disse bekkene vil vi komme tilbake til i kommende artikler her.

Likevel nektet ildsjelene å gi opp. På 1990-tallet startet et eventyrlig restaureringsarbeid i bekkene, som tok full fart inn i 2000-tallet. Troen på at naturen kunne helbredes viste seg å være berettiget. Bit for bit steg pH fra dødt 4-tall til livlig 5,8, og nytt liv vendte tilbake i vannet.

Fiskeeldorado i vekst

Samtidig ble sjøen aktivt forvaltet. På slutten av 1970-tallet begynte tynningsfisket etter småabbor av de lokale hytteeierne. Med moderne og effektive teiner, som de sammenleggbare modellene fra DreamTM Norway, ble innsatsen mangedoblet på begynnelsen av 2000. Uttaket lå på rundt 250–300 kilo abbor årlig men plutselig i 2024 og  2025 endret det seg betraktelig. Mengden småfisk gikk tilbake, og fiskerne ga hyggelige tilbakemeldinger.

For en avgjørende vending kom først i 2006, da Våler Jeger- og Fiskerforenings prosjekt Fiskeeldorado fikk støtte under ledelse av Arild Sørlie. Målet var enkelt, men ambisiøst: å gjøre Vålers vann til attraktive fiskevann – for trivsel, rekruttering og turisme. Prosjektet ga resultater. Fiskekortsalget skjøt i været som en bivirkning, og med økte midler ble nye tiltak satt i gang – fra kalking til gyteforbedring.

Balansen mellom næring og natur

For å bevare næringsbalansen har man vært nøye på å la næringen bli i vannet. Oppfisket småfisk males og returneres til sjøen, slik at næringsstoffene går tilbake i kretsløpet. Visdomsordet «gi reven fisk, og du får flere rever – men ikke mer fisk» lever godt blant det lokale fiskeutvalget.

Resultatet lot ikke vente på seg: Plutselig begynte folk å melde om vakre fangster under isfiske. Holtsjøen kunne igjen by på sprek abbor i fin størrelse – et sikkert tegn på at naturen var i ferd med å finne tilbake til balansen.

Gjedda som nekter å gi seg

Holtsjøen har alltid hatt en egen bestand av grov gjedde – slu, sterk og uforutsigbar. Kanskje det er derfor historiene herfra blir stående. En av de best fortalte handler om to karer som fisket gjedde fra båt for mange år siden. Da storfisken endelig tok, sprakk reima på kleppen da fisken skulle landes, og både gjedda, kleppen og stoltheten forsvant ned i dypet. Hverken fisk eller klepp ble noensinne funnet igjen. De som opplevde dette har gjennom tidene tatt gjedder her på både 10 og 12 kilo, men hadde aldri vært borti nærheten av en så stor gjedde som den som forsvant ned i dypet denne kvelden.

(bildet er redigert for illustrasjon)

At Holtsjø-gjedda ikke har mistet kampviljen, fikk fiskeutvalget selv erfare da de satte ut storruser. De fire hvite spylevæskekannene som holdt rusene oppe, begynte plutselig å danse på vannflaten i kraftige napp. I rusas kammer ventet en ti kilos gjedde – et levende bevis på hvilken kraft som bor her.

Forsøkte med settefisk

Det ble i noen år forsøkt med ørret i form av settefisk. Problemet med å sette inn ørret i gjeddevann er av man bør over 30cm i størrelse for at gjeddene ikke skal fråtse i prikkefisk. Da man øker størrelsen så blir fisken kunstig stor, og klarer ikke ta til seg næring nok til å overleve.

Stor fisk i naturen er normalt de som er fiskespisende og superjaktere, en stor settefisk er bare stor uten å ha de nødvendige egenskapene for å holde alt i gang. Enten blir de tatt av de store gjeddene, ellers sulter de i hjel første eller andre vinteren. Utsettinger i dette vannet ble avsluttet i 2014.

Idag er det de naturlige bekkene i nord som produserer stedegen ørret til sjøen, men her er det tøffe kår for liten og stor. Det er kun elitesoldatene som vil overleve alle fiendene dette vannet stadig kaster på dem.

Fiske for alle

I dag fremstår Holtsjøen som et lite naturlig fiskeparadis, særlig for båtfolk. I sørvest er det opparbeidet egen utsettingsplass, og både lokale og tilreisende sportsfiskere finner her et variert fiske. Abboren er solid og tallrik, ørreten finner gode gytebekker, og gjedda – ja, den er fortsatt sjøens dronning.

Vil du prøve deg på storfisken, finnes tips og triks til slukvalg i den lokale fiskeutstyrsbutikken i Våler. Kanskje er du den neste som får kjenne på Holtsjøens rå kraft – og får en historie å fortelle videre.

Det fortelles at før oppdemmingen av Holtsjøen ble foretatt tidlig på 1900 tallet, så var det ei seter som stod helt nede ved vannkanten. Mye av denne ble revet men restene etter den gamle seterdriften skal fortsatt være der, under vannskorpen i Holtsjøens dypeste partier.

Av Arild Sørlie – DreamTM Norway