Svarttjernet i Nordre Fløgen – fra surt myrvann til livskraftig fiskevann

Skjult mellom myrer og småberg i Nordre Fløgen ligger Svarttjernet – et stille vann med en historie som vitner om både forfall og gjenfødelse.

En kort gange og man kommer dit. For 4-5 tiår siden var dette et myrvann overbefolket av mort og en levende utløpsbekk med lekende ørret. Men den sure nedbøren på 1970- og 80-tallet satte dype spor: pH-verdien sank helt ned mot 4,6, og nesten alt liv i både bekk og tjern forsvant.

Ved starten av 2000-tallet var bekken tom for småørret. Noen få gytemodne fisk holdt til lengre nede i vassdraget, men reproduksjonen hadde stoppet helt opp. I tjernet overlevde bare noen få store mort – også de truet av det stadig surere vannet.

Et krevende restaureringsarbeid

Før tiltak kunne settes i verk, måtte det omfattende bekkesystemet kartlegges. Flere små bekker fra Åkerberget og Skardberget samler seg til tre hovedløp som renner inn i tjernet fra vest. Her hadde århundrer med skogsdrift lagt igjen store mengder humus, og utløpsbekken, Svartbekken, tørket tidvis helt ut i tørre somre. Det var et stort arbeid som måtte til for å bane vei for Elgtrekkeren over rotveltede grupper og myrlente terreng. Skal et slikt system reddes, må det gjøres grundig – og det ble det.

Kalking og vannkvalitet

Første steg var å forbedre vannkvaliteten. Over 100 tonn dolomittkalk ble brukt i prosjektet, både i form av grus og singel. Dolomitt består av kalsium-magnesium-karbonat og har en kraftig avsyrende effekt på surt vann. Målet var en pH på 7,0, men under de naturgitte forholdene i området ble stabile verdier mellom 5,8 og 6,0 ansett som svært gode – mer enn nok til at ørreten igjen kunne formere seg som før i tiden.

Arbeidet ble gjort med både traktor, tilhenger og den spesialbygde Combitrack – et beltegående kjøretøy med 1000-liters tipp for kalksingel og grus. Grusen ble håndspadd på elgtrekkeren før den ble kjørt ut og tippet langt inn i skogen der bekkene er. Veldig effektivt men samtidig en hard jobb som kun ble drevet frem av ildsjelenes drivkraft og pågangsmot med håp om et flott og naturlig fiskevann. 

Kalken legges ut slik at den har lang virketid, faktisk over 100 år før naturen bryter den helt ned. Dette gir en varig forbedring av vannmiljøet.

Gjenfødelsen av Svartbekken

Med vannkvaliteten på plass startet neste fase: restaureringen av selve bekken. Svartbekken var preget av gammelt skogsavfall og humuslag som dekket de naturlige gytegrusplassene. Store deler av bunnen ble renset og håndsollet, slik at fin gytegrus igjen kom frem. Nye gyteområder og oppvekstplasser ble etablert i nærheten av disse, og bekken fikk tilbake sin naturlige variasjon i bunnstruktur.

Håndsollet gytegrus ble blandet med kalksingel. Dette gjør at rognen som graves ned av ørreten på høsten, ligger bedre beskyttet mot eventuelle sure variasjoner under vårsmeltingen av snø og is.

For å sikre vannstand i tørre perioder ble det i tillegg satt inn en enkel minitapping mellom tjernet og bekken, som holder igjen vann i våte perioder og porsjonerer det ut jevnt utover sesongen – til beste for både fisk og økosystem.

Parallelt med bekkerestaureringen ble det utført tynningsfiske av mort i tjernet for å redusere konkurransen og gi plass til ørreten. Når pH øker i vannet så vil naturen gradvis endre seg. Det blir mer innsekter og mer fisk av alle eksisterende arter, også mort. Det var derfor viktig å intensivere uttaket av mort, inntil ørretbestanden kom seg opp, og selv produserte fiskespisende individer som kunne holde dette i sjakk.

Et levende fiskevann igjen

I dag fremstår Svartbekken som en av Vålers beste gytebekker for ørret på østsiden av Glomma. Resultatet ser man tydelig i Svarttjernet, hvor man nå finner en balansert bestand av mort og ørret. Alt liv her er naturlig reprodusert – selv om det også ble satt ut litt settefisk i prosjektets tidlige fase for nærmere 20 år siden for å få raskere reetablering av stammen.

I tjernet finnes både småfisk og stor fiskespisende ørret, og det kan virkelig by på overraskelser for den som fisker her. Om sommeren er vannet fullt av vak når mygg og småfluer flyr lavt over speilet, og fluestanga får virkelig kjørt seg – for den som klarer å ta seg ut gjennom de krevende myrpartiene som omkranser vannet.

De fleste sverger likevel til vinterfiske på isen. Da er det lettere å komme seg frem, og ørreten er gjerne på hugget. Bare husk én ting: hold deg unna innløp og utløp – der er isen svak, og ikke minst… behandle vannet med respekt, her ligger mange, mange tusen dugnads timer med jobb bak hver kilo med fisk. All fisk over 40cm bør absolutt settes tilbake. All mort kan dere la ligge til reven og karpen som streifer området her.

Ønsker du flere tips om denne plassen? Da kan en tur innom den lokale fiskebutikken i Våler vært verdt mye.

Vokteren av Svarttjernet i Nordre Fløgen

Svarttjernet ligger stille som et mørkt øye mellom åsene, gammelt og årvåkent. En gang summet livet her — budeier på setrene, kyr som gresset, bållys under lave sommerkvelder. Men under alt det levde noe annet også — overtroen, trollskapen, og den evige frykten for å forstyrre det som hvilte i dypet.

Folk trodde tjernet var velsignet under hungersnøden mellom 1807 og 1814. Fisken der reddet mange fra å sulte, men det ble snart hvisket at de som tok mer enn de trengte, aldri kom tilbake. Noen sa de hørte stemmer fra under vannflaten, klagende, som om vannet husket navnet deres. Andre fant bare tomme båter, sakte drivende med garnet fortsatt spent. En av disse båtene finner man fortsatt rester av, nesten slukt av myra i den søndre delen av tjernet, like ved utløpet.

De gamle sa at tjernet har en vokter — en skikkelse av mose, tang og is, med øyne som gløder i måneskinn, og melder sin ankomst med ulvehyl fra berget. Den vokter balansen mellom gavmildhet og grådighet. Den som plukker for mye, fisker for lenge, eller drikker av vannet uten takk, vil møte vokteren når tåken legger seg over vannet.

Da fryser vinden, og alt blir stille. Ingen får se hva som hender, men neste morgen sier man at tjernet ser dypere ut, som om det har fått noe nytt å vokte.

Og så, om du går forbi der en kveld — ikke kast stein i vannet. Ikke lokk med garn, bruk enkel redskap innenfor det akseptable. For Svarttjernet husker, og de med griskhet innabords går alltid tomhendte hjem.

Av: Arild Sørlie, DreamTM Norway