Dypt inne på Finnskogen, nær den svenske grensen, reiser en bauta av et berg seg mot himmelen. Høgsjøberget – en kjempe fra tidens begynnelse. Under jordens første virkning av ild og trykk ble berget formet, og i dag ligger det som et voktende alter over et av Finnskogens mest sagnomsuste vann – Høgsjøen.
I foten av Sørsåsen står en gammel fortelling fast, den har knapt blitt fortalt riktig av en eneste sjel i hverken Våler eller Elverum. De sier at tømmerrydde stier og røtter i dalbunnens mørke gjemmer noe som ikke burde våge seg til overflaten.
De gamle her i Kynndalen sier at tjernene en gang var helt døde. Syren åt seg inn i landskapet, og fiskene forsvant, én etter én. Slik forble det i mange årtier. Men da menneskene kom med kalk, grå som aske for å avsyre det sure, våknet vannene til liv igjen. Det sies at jorden selv takket – og at en vokter steg fram fra dypet for å se hva mennesket hadde gjort.
Nord for Tørråssjøen og vest for Sørsåsen, ligger Langmyra – et mektig myrdrag som strekker seg fra Sørsåssjøen i nord til Tørråssjøen i sør, og vestover mot den i dag nedlagte Nordhagen skole. Myra snirkler seg mellom gårder og åkrer, der folk har kjempet i uendelige tider med drenering og jordforbedringer, bare for å tvinge frem litt korn til mat og gress til husdyrene. Livet her har alltid handlet om å klore seg fast til det man har.
Sør for gamle Risberget – den glemte hovedstaden på Våler Finnskog – ruver Bølsjøknappen som en majestet i landskapet, med sine mektige brødre Stordigerheden og Stormoldberget som tause skygger i øst og sør. Ved foten av dette kneisende berget ligger Särkijärvi – et mørkt, speilblankt vann som aldri helt avslører hva som skjuler seg i dypet.
Tørråssjøen ligger som en svakt bøyd hestesko i landskapet – og det er neppe tilfeldig. For i gamle dager ble denne isen brukt til hesteveddeløp. Ja, du leste riktig: lokale hardhauser satte hestene på glatta for å se hvem som hadde mest bein i nesa – både to- og firbeinte.
Gjemt mellom seterbergene, dypt inne på Våler Finnskog, ligger Søndre Fløgen Sjø som en skjult perle i det grønne.
Et steinkast fra hovedveien ligger Tørråstjernet, et tilsynelatende beskjedent skogstjern som skjuler noen av de mest ekstreme historiene om stor fisk med store tenner. Her har ryktene gått i generasjoner om gjedder som ikke bare tar sluken, men som tar med seg både stål, stolthet og søvnen til den som våger å prøve lykken.
Langt øst for Braskereidfoss, der Gravbergsveien slynger seg som et mørkt band gjennom åser og barskog, finnes et sted som få tør å nevne med høy stemme.
I den dype gryten mellom Magnhildberget, Sørsåsen, Pukmoen og Tandlia hvisker vinden hemmeligheter om det mystiske vannet der stillheten griper sjelen, der ligger vakre Dipen sjø og venter.
